I lovverket brukes begrepet «barn som pårørende» om barn (under 18 år) av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig sykdom eller skade.
Familielivet består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter. Det kan skje noe akutt med foreldre eller søsken eller situasjonen kan være kronisk og en del av hverdagen.
Helsepersonell har plikt til å ivareta barn som er pårørende.
Ansatte og foreldre - ansvarsfordeling og plikter
Arbeidet med barn som pårørende skal, så langt som mulig, skje i samråd og samarbeid med pasienten. Helsepersonell skal hjelpe til med å ta vare på barna gjennom å veilede og bistå foreldrene. Alt arbeidet skal i utgangspunktet skje innenfor rammene av taushetsplikten. Helsepersonell må derfor innhente samtykke fra den som er syk for å ivareta barna og samarbeide med andre. Hjelpen skal være helhetlig og sammenhengende, og aktuelle hjelpeinstanser må samarbeide.
Det er foreldre som har foreldreansvaret for barnet, som skal gi barnet omsorg og omtanke (barneloven §30). Det innebærer at det er foreldrene som har ansvaret for å informere og følge opp barn og unge når det oppstår helseproblemer i familien. Trenger barnet ytterligere oppfølging er altså utgangspunktet at det er foreldrene eller den med foreldreansvar som må ta avgjørelsen om å ta kontakt med helsetjenesten for å få hjelp.
Helsepersonell har plikt til å:
- Avklare om pasienten har barn
- Avklare barnas omsorgssituasjon og informasjonsbehov
- Rådgi og veilede foreldre og andre med foreldreansvar
- Planlegge og gjennomføre tiltak i samarbeid med foreldrene
Les mer i i Nasjonal veileder: Pårørendeveileder